Remi André Lurud

Blogg

  • Gitarstrenger – det viktigste du bytter minst

    Gitarstrenger – det viktigste du bytter minst

    Strenger er det eneste på gitaren som faktisk produserer lyd. Likevel behandler de fleste gitarister strengevalg som en ettertanke.

    Historien er fascinerende. Før 1900 brukte gitarer tarmer-strenger – bokstavelig talt dyretarmer strukket og tørket. Nylonstrenger erstattet tarm på klassiske gitarer etter at DuPont oppfant nylon under andre verdenskrig.

    Stålstrenger tok over for flat-top akustiske gitarer på 1900-tallet, og muliggjorde den kraftige lyden vi forbinder med akustisk gitar i dag.

    Elektriske gitarstrenger er en vitenskap i seg selv. Roundwound (standard) gir en lys, metallisk tone. Flatwound gir en myk, jazzy lyd uten fingerstøy. Halfround er et kompromiss.

    Ernie Ball revolusjonerte strengemarkedet i 1962 ved å selge enkeltstrenger og lette gauge-sett. Før dette måtte alle spille med tykke, stive strenger. Ernie Ball Super Slinky (.009-.042) ble standarden for elektrisk gitar.

    Funfact: Elixir-strenger med nanoweb-coating varer 3-5 ganger lenger enn vanlige strenger, men mange purister mener de mangler den ‘friske’ tonen til nye, ubehandlede strenger. Debatten er like het som Mac vs. PC.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Ernie Ball Music Man – Leo Fenders tredje revolusjon

    Ernie Ball Music Man – Leo Fenders tredje revolusjon

    De færreste vet at Leo Fender – mannen som skapte Telecaster, Stratocaster, Precision Bass og Jazz Bass – solgte Fender i 1965 og senere designet nok en serie banebrytende gitarer.

    Etter en periode med dårlig helse og et mislykket konkurranseforbud, samarbeidet Leo med Ernie Ball-selskapet om Music Man-merkevaren. StingRay-bassen, lansert i 1976, var verdens første bass med aktiv elektronikk – en innebygd forforsterker drevet av et 9-volts batteri.

    StingRay-bassens fete, punchy tone med sin karakteristiske humbucking-pickup ble definerende for funk og slap-bass. Flea, Louis Johnson og Bernard Edwards bygde karrierer rundt denne lyden.

    På gitarsiden har Music Man JP (John Petrucci)-serien blitt standarden for moderne progressiv metal, mens Albert Lee-modellen er en av de mest respekterte country-gitarene.

    Funfact: Leo Fender var fortsatt aktivt involvert i instrumentdesign til han var over 80 år gammel. Han designet G&L-gitarer helt frem til sin død i 1991. Mannen som revolusjonerte gitar tre ganger ga seg aldri.

    Se Music Man på music-man.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Stemmemaskiner og mekanikk – den oversette komponenten

    Stemmemaskiner og mekanikk – den oversette komponenten

    De fleste gitarister bruker timer på å velge pickuper, strenger og forsterkere, men ignorerer totalt stemmemekanismen. Det er som å kjøpe en sportsbil og glemme bremsene.

    Kluson var standarden på 1950-60-tallet. De lette, åpne mekanismene på vintage Fender og Gibson er Kluson. De fungerer greit, men slitasje og spill i tannhjulene gjør at eldre gitarer kan være frustrerende å stemme.

    Grover Rotomatic revolusjonerte feltet med lukkede, forseglede mekanikker. Tettere tannhjulsforhold (18:1 mot Klusons 14:1) ga mer presis stemming. Gibson byttet til Grover på 1960-tallet.

    Sperzel introduserte locking tuners – mekanikker som låser strengen slik at den ikke kan gli. Dette forbedret stemmestabilitet dramatisk, spesielt for gitarer med tremolo.

    Funfact: Gotoh fra Japan produserer i dag sannsynligvis verdens mest presise gitarmekanikk. Mange custom-gitarbyggere og selv noen amerikanske merker bruker Gotoh-mekanikk fordi kvaliteten er konsekvent bedre enn det meste fra USA og Europa.

    En oppgradering av stemmemekanikk er det billigste og mest effektive du kan gjøre med en gitar.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Airline – de stygge gitarene som ble vakre igjen

    Airline – de stygge gitarene som ble vakre igjen

    Airline-gitarer fra 1960-tallet var kanskje de merkeligste masseproduserte instrumentene noensinne. Laget av Valco i Chicago og solgt gjennom Montgomery Ward-katalogen, kom de i former og farger som trosset all konvensjon.

    Den mest ikoniske modellen – Airline Res-O-Glas – var laget av fiberglass. Ja, fiberglass. Den hollowbody-formede gitaren i hvit, rød eller svart fiberglass veide nesten ingenting og hadde en tynn, nasal tone som ingen andre gitarer kunne matche.

    I tiår ble Airline-gitarer betraktet som verdiløst skrap. Så oppdaget Jack White dem.

    Da White Stripes eksploderte rundt 2000, var Jack Whites røde Airline Res-O-Glas like gjenkjennelig som musikken. Plutselig ble den styggeste gitaren i verden cool.

    Funfact: Eastwood Guitars har gjort en hel forretning av å relansere Airline og andre obskure 60-talls gitarer. Deres nyinnspillinger koster en brøkdel av originalene og spiller ofte bedre, men uten den nerdete charmen til en genuin fiberglass-original.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Gipsy Kings, Django og den spanske gitaren – nylon som vinner hjerter

    Gipsy Kings, Django og den spanske gitaren – nylon som vinner hjerter

    Lenge før elektriske gitarer fantes, regjerte den klassiske gitaren med nylonstrenger. Og ingen tradisjon har gjort mer for å popularisere den enn flamenco og gypsy jazz.

    Antonio de Torres Jurado revolusjonerte gitarbyggingen i Spania på 1850-tallet med sin fan-bracing og større kropp. Hans design er fortsatt standarden for klassiske gitarer – over 170 år senere.

    Django Reinhardt – den belgisk-romske gitaristen som mistet bruken av to fingre i en brann – skapte gypsy jazz med bare to funksjonelle fingre på venstre hånd. Hans Selmer-Maccaferri gitar, med sitt D-formede lydshull, produserte den gjennomtrengende tonen som definerer sjangeren.

    Funfact: Ramirez-gitarer fra Madrid har vært valget for klassiske mestere i over 100 år. Andrés Segovia – mannen som løftet gitaren til konsertsalene – spilte Ramirez. Men visste du at en Ramirez-gitar fra toppserien kan koste over 200.000 kroner og ha flere års venteliste?

    Cordoba, Alhambra og Yamaha lager i dag utmerkede klassiske gitarer for alle budsjetter.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Duesenberg – moderne vintage fra Tyskland

    Duesenberg – moderne vintage fra Tyskland

    Duesenberg er beviset på at Europa fortsatt kan konkurrere med Amerika i gitardesign. Selskapet, grunnlagt av Dieter Gölsdorf i Hannover i 1986, lager gitarer som ser ut som de er fra 1950-tallet men spiller som moderne instrumenter.

    Navnet kommer fra den legendariske amerikanske luksusbilprodusenten Duesenberg – og bildesign-estetikken gjennomsyrer alt. Art deco-inspirerte inlays, elegant tremolo-design, og en finish som får deg til å tenke på klassiske amerikanske biler.

    Men under overflaten er det seriøs tysk ingeniørkunst. Duesenbergs egenproduserte pickuper, tremolosystemer og mekanikk holder en kvalitetsstandard som er vanskelig å matche.

    Funfact: Mike Campbell fra Tom Petty and the Heartbreakers, Bob Dylan-gitarist Charlie Sexton, og Ron Wood fra Rolling Stones spiller alle Duesenberg. Men selskapets kanskje kuleste fan er Joe Walsh fra Eagles – gitaristen kjent for å eie hundrevis av gitarer – som valgte Duesenberg Starplayer TV som en av sine favoritter.

    Duesenberg produserer bare noen tusen gitarer i året, noe som holder dem i ekslusivitetens sfære.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Fender Jazz Bass – den andre revolusjonen

    Fender Jazz Bass – den andre revolusjonen

    I 1960 lanserte Fender sin andre bass – Jazz Bass – og ga bassister et genuint valg for første gang.

    Der Precision Bass var bred i halsen og hadde en varm, dempet tone, var Jazz Bass slankere, raskere å spille, og hadde to pickuper som ga en bredere lydpallett.

    Navnet var litt misvisende – Jazz Bass ble adoptert av alle sjangre. Jaco Pastorius, kanskje historiens mest innflytelsesrike bassist, omdefinerte instrumentet med sin båndløse Jazz Bass. Han trakk ut båndene selv, fylte sporene med trebåtslakk, og skapte en syngende, fretless tone som aldri hadde blitt hørt før.

    Geddy Lee fra Rush, Flea fra Red Hot Chili Peppers, Marcus Miller – alle Jazz Bass-spillere med vidt forskjellig sound, noe som beviser instrumentets allsidighet.

    Funfact: Jazz Bass ble opprinnelig kalt ‘Deluxe Model’ og var Fenders dyreste bass. Den kostet $279 i 1960 – omtrent dobbelt av en Precision. Ironisk nok er den i dag ofte billigere enn P-Bass i bruktmarkedet.

    Se Jazz Bass på fender.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Cigar Box Guitar – instrumentet som startet bluesen

    Cigar Box Guitar – instrumentet som startet bluesen

    Før det fantes gitarfabrikker, lagde folk sine egne instrumenter. Og det vanligste råmaterialet i det amerikanske sørstatene var sigarbokser.

    Cigar box guitars – gitarer laget av en sigarboks, en trepinne som hals, og noen strenger – var en hjørnestein i afroamerikansk musikkkultur fra 1840-tallet. De var instrumentene til de fattige, bygget av avfall og desperasjon.

    Og det var nettopp fra denne tradisjonen bluesen vokste. De tidligste bluesmusikerne – menn som Charley Patton og Robert Johnson – vokste opp med hjemmelagde instrumenter før de fikk tak i ‘ordentlige’ gitarer.

    Enkelheten i cigar box guitar er dens styrke. Med bare én eller tre strenger tvinges spilleren til å fokusere på uttrykk fremfor teknikk. Slide-spilling – å bruke en flaskehals eller metallrør over strengene – ble utviklet nettopp fordi disse enkle instrumentene trengte kreative løsninger.

    Funfact: I dag opplever cigar box guitars en renessanse. Det finnes festivaler, dedikerte byggesett, og artister som Seasick Steve som har bygget karrieren sin rundt hjemmelagde instrumenter. Det er den ultimate anti-kommersielle gitarbevegelsen.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Framus og Warwick – Tyskland schwingt

    Framus og Warwick – Tyskland schwingt

    Før krigen var Tyskland et senter for instrumentproduksjon. Etter krigen gjenoppsto tradisjonen i det bayerske Markneukirchen – og Framus ble flaggskipet.

    Framus (Franconian Musical instruments) ble grunnlagt i 1946 i den amerikanske okkupasjonssonen og ble raskt Europas største gitarprodusent. På 1960-tallet laget de alt fra billige elvergitarer til seriøse archtops.

    Bill Wyman fra Rolling Stones spilte Framus Star Bass. John Lennon brukte en Framus Hootenanny akustisk tidlig i Beatles-perioden.

    Men Framus gikk konkurs i 1975. Det var Hans Peter Wilfer – sønnen til grunnleggeren Fred Wilfer – som gjenopplivet familiearven. I 1982 grunnla han Warwick, som ble et av verdens ledende bassmerker. I 1996 gjenopplivet han også Framus-navnet for gitarer.

    Funfact: Warwick Thumb Bass, med sin kompakte kropp i eksotisk ovangkol-tre og gjennomgående hals, har blitt standarden for moderne basslyd. Jack Bruce, Victor Wooten og P-Nut fra 311 er profilerte Warwick-brukere.

    I dag driver Warwick/Framus en av Europas mest avanserte gitarfabrikker i Markneukirchen.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Pickupens hemmeligheter – magneter, kobber og magi

    Pickupens hemmeligheter – magneter, kobber og magi

    En gitarpickup er egentlig et bemerkelsesverdig enkelt stykke teknologi: en magnet omviklet med tusenvis av runder med tynn kobbertråd. Når en stålstreng vibrerer over magneten, skapes et lite elektrisk signal. Det er alt.

    Men djevelen er i detaljene. Alnico II-magneter gir en mykere, varmere lyd (tenk vintage blues). Alnico V er sterkere og skarpere (tenk classic rock). Keramiske magneter er mest aggressive (tenk metal).

    Antall vindinger med kobbertråd påvirker output og frekvensrespons. Flere vindinger = høyere output og mer bass, men mindre klarhet. Færre vindinger = svakere signal men mer ‘air’ og detalj.

    Single-coil pickuper (Fender-stil) gir en klar, definert lyd men plukker opp elektrisk støy som 60-sykels brum. Humbuckere (Gibson-stil) bruker to spoler i motsatt fase for å kansellere brummen – derav navnet ‘hum-bucker’.

    Funfact: Seth Lover, mannen som oppfant humbuckeren for Gibson i 1955, patenterte den ikke umiddelbart. Da han endelig fikk patent, hadde Fender allerede laget sin egen versjon. Lover mottok aldri royalties for en av de viktigste oppfinnelsene i musikkhistorien.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube